 |
|
|
Historien om Fjordhest-NM
|
Fjordhest-NM er et fenomen spesielt utviklet for den helnorske hesterasen fjordhest. Og det er også en konkurranseform som har hatt en rivende utvikling i de til nå over 20 årene konkurranseformen har eksistert. Fra den spede begynnelse i 1986 i Førde til det i 2007 ble arrangert i Porsgrunn. Fjordhest-NM har involvert mange lokallag og rideklubber, og for ikke å glemme de hundretalls frivillige funksjonærer som har bidratt både foran og bak kulissene i mange minneverdige NM. Men det spørs om de som dro i gang det aller første stevnet i 1986 helt hadde trodd den enorme suksessen som skulle komme ut fra en ide og et ønske om å inkludere brukeren av fjordhesten og lage aktiviteter tilpasset dem. En titt i en krystallkule ville temmelig sikkert blitt en overraskelse, men en hyggelig sådan.
1986-1990: En regnfull start i Førde
Midt på 80-tallet var Jon Hegdal formann i Norges Fjordhestlag og hadde et brennende ønske om å rette oppmerksomheten også mot bruken av fjordhesten.
Avl av Fjordhest hadde i mange tiår allerede vært på agendaen. En viss bruk følger også med dette da kjøreprøver er en del av et utstillingsprogram. Men nå hadde en ny gruppe kommet på banen, og det var de som brukte hesten i mer sportslige aktiviteter og målte fremgang og resultater mot hverandre. Det var nettopp denne gruppen Jon Hegdal ønsket å lage et tilbud til.
En fremtidig drøm om et fullblods norgesmesterskap som involverer ryttere og kusker fra alle landets kanter begynte i mer beskjedne former. Førde Fjordhestlag sa seg villig til å være vertskap da de 13. og 14.september 1986 bød inn til Nasjonalt Fjordheststemne. Deltakerne kom kun fra Sogn og Fjordane denne gangen, men det var også eneste året det var kun et fylke representert.
I et virkelig ufyselig vær kom det 18 deltakere for å konkurrere i de tre grenene som ble arrangert. Det var på forhånd klarlagt at det var sammenlagtseieren som skulle være den gjeveste. For dette skulle representere allsidigheten til fjordhesten. En allsidighet få andre hesteraser gjør etter den. Derfor var den aller første sammenlagtvinneren den som ble best i de tre grenene til sammen. Grenene som stod på programmet var sprangridning, presisjonskjøring og distanseritt.
Det er verdt å merke seg at dressurridning var en gren som kom inn i NM-programmet på et senere tidspunkt. Distanserittet skulle overleve noen år til før det ble byttet ut med dressurridning.
Stevnet var helt nytt i Norge og det var viktig allerede denne første gangen å ha nedskrevet et reglement som skulle være rettferdig og enkelt å forstå. Noe ble skrevet spesielt for stevnet, mens annet ble hentet fra Sverige og tilsvarende stevner. Kjøresporten var på dette tidspunktet et helt nytt tilskudd til familien i Norges Rytterforbund, og det er artig å vite at det første Nasjonale Fjordheststemnet var så tidlig ute med å promotere kjøresporten. Intensjonen og ønsket til Norges Fjordhestlag var å vise for alle at fjordhesten er en allsidig hest og at et slikt stevne kunne stimulere til fortsatt bruk.
Sprangridningen samlet syv deltakere i 1986 og ble den minste klassen mens presisjonskjøringen samlet hele 17 deltakere. Og det man kan merke seg var at det var hele 11 menn som var med på kjøringen, en trend som dessverre ikke har overlevd i de kommende årene. Distanserittet gikk over en distanse på godt og vel 20 km, og de fleste fullførte dette på omkring 2 timer. Sammenlagtseieren ble regnet sammen etter plassiffer. Det vil si at tallene på plasseringen som ble oppnådd ble regnet sammen og den med lavest siffer ble sammenlagtvinner. Et utregningssystem som overlevde i de neste par årene. Og nettopp dette med hvordan sammenlagtvinneren skal kåres er det som har gjennomgått mest endringer gjennom årene. Sammenlagtseieren var og er det gjeveste for et Fjordhest-NM. Det er her NM-mesteren kåres. For selv om flere har ytret ønske om det, har enkeltgrener foreløpig ikke NM-status. Skal man ha håp om å vinne en NM-tittel må man ha en allsidig hest. Nettopp det Norges Fjordhetslag ønsket å fremheve og gjøre til det gjeveste å vinne når de og Jon Hegdal satte i gang det aller første Nasjonale Fjordheststemnet.
Programmet for stevnet ble uendret de kommende år, men populariteten til dette stevnet økte raskt og året etter da det Nasjonale Fjordheststemnet 1987 ble arrangert i Byrkjelo hadde interessen nådd utenfor grensene til Sogn og Fjordane, selv om østlendingene fortsatt ikke deltok i stor grad. Det var mulig å kunne delta med flere hester og likevel telle i sammendraget. Dette er spesielt synlig med bronsjemedaljøren dette året hvor hele tre hester sammen med sin ene rytter bidro til en slik plassering. Dette er den eneste gangen dette har skjedd for veldig raskt ble en slik frihet strammet inn og fremtidige norgesmestere ble kåret etter å ha ridd og kjørt samme hest i alle tellende øvelser.
Østlendingene kom for alvor inn i det Nasjonale Fjordheststemne året etter og NM ble den nye betegnelsen. NM i 1988 ble arrangert i Ringsaker. Fortsatt var det vestlandet som tok med seg gullet hjem, men både sølv og den delte bronsen ble værende igjen på Østlandet.
Stevnet hadde på få år vokst seg stort og populært for fjordhestfolket og det var noe også Norges Rytterforbund la merke til. De ønsket at stevnet skulle innordne seg det reglementet som til enhver tid gjelder. Til nå hadde grenene på programmet blitt arrangert litt på siden av det gjeldende reglement for de ulike grenene, og et annet problem var at både arrangør og deltakende ryttere/kusker ikke hadde klubbstatus og lisens som i utgangspunktet krevdes for et slikt arrangement. Norges Fjordhestlag oppnevnte da et utvalg med fem personer som skulle drøfte situasjonen med Norges Rytterforbund og finne en løsning alle kunne leve med og sikre fortsatt levetid for Fjordhest-NM.
Da NM ble arrangert i Jarlsberg over to dager i slutten av juli i 1989 var forhandlingene med Norges Rytterforbund i full gang og det ville i løpet av kort tid bli et mål å få på plass et opplegg som begge parter kunne godta.
Under NM i 1989 fant en dressurridning på programmet, men det ble arrangert kun som åpen klasse i LC:1. Distanseritt, presisjonskjøring og sprangridning var fortsatt de tellende grener i sammendraget. Sprangridningen ble arrangert med hinderhøyde 0,80m og distanserittet over 25 km.
Antall deltakere hadde økt jevnt siden oppstarten i 1986 og var dette året på 54 ekvipasjer. Og det var første året Østlandet tok alle medaljene. Det var et stort antall startende, med 37 deltakere i dressurridning og 40 i distanse på det meste. Det kunne virke som det å sette inn dressurridning var et populært tiltak. Hele 20 ryttere/kusker deltok i sammendraget.
Arrangør Vestfold Fjordhestlag opplevde NM-arrangementet som en sportslig og økonomisk suksess.
I siste halvdel av året skulle det for alvor ordnes opp i det litt skakkjørte forholdet til Norges Rytterforbund og det ble et av hovedtemaene på tillitsmannsmøtet. Kravet for fremtidige arrangører var at klubben eller laget måtte være tilsluttet Norges Rytterforbund og alle som startet måtte gjøre det for en klubb som var tilsluttet samme organisasjon. Diskusjonen gikk mye på om det var mulig for Norges Fjordhestlag å melde seg inn i Norges Rytterforbund for på denne måten kunne gi de startende ryttere den statusen de behøvde. For de som startet i NM var medlemmer landslaget, mens deres egne lokallag stod nærmest uten unntak utenfor.
Om man blar gjennom Fjordhesten nummer 5 dette året kunne man lese et brev fra Hedmark Fjordhestlag hvor de foreslo at Norges Fjordhestlag skulle opprette et eget utvalg som kunne veilede og koordinere det årlige Fjordhest-NM. Utvalget skulle bestå av tre medlemmer med bakgrunn innen bruk og konkurranseriding/kjøring. Et slikt utvalg kunne lette arbeidsbyrden for Norges Fjordhestlag og dermed ta seg av kommunikasjonen med NRYF og andre viktige organer. Og de ønsket i samme ånd en klarlegging i forholdet til NRYF. Hedmark ønsket at medlemmene kunne startet også andre stevner gjennom året og spre bruken av hesten. Og samtidig ville det bli enklere å samarbeide med andre klubber om baner, dommere og instruktører.
Skulle Fjordhest-NM fortsatt fremstå som et fullblods og korrekt arrangert stevne var det viktig å få på plass et regelverk både Norges Fjordhestlag og Norges Rytterforbund kunne stille seg bak. Utvalget som Hedmark ønsket i sitt leserinnlegg ble stiftet 19/10 1990 under navnet Aktivitetsutvalget. En meget viktig arbeidsoppgave var NM, men også andre aktiviteter.
Da NM skulle arrangeres for 5. gang på Voss var det Hordaland Hesteavlslag som arrangerte sammen med Alvøen Ridekubb. En sammensetning av arrangører som ble ganske flittig brukt i alle de kommende årene. Et lokallag med sin tilknytning til Norges Fjordhestlag og en rideklubb med sitt medlemsskap i Norges Rytterforbund.
Klassetilbudet i NM 1990 ble første gang skrevet ute etter samme mønster som før, men det hadde kommet mange ønsker om at distanserittet burde tas ut og erstattes med dressurridning. Og arrangøren etterkom dette ønsket slik at dressurridingen nå for aller første gang fikk status som NM-klasse. Arrangøren lagde også litt endringer på hinderkjøring og la inn brukskjøreøvelser. Slik som rygging og vending.
NM på Voss ble arrangert over to dager med dressur og hinderkjøring på dag 1 og sprang på dag 2. Det ble store klasser med over 60 deltakere og sikkert en sterk medvirkende årsak til at dette var siste året med både seniorer og juniorer i samme NM-sammendrag. Selv om du ikke meldte deg i alle klasser telte du likevel i sammendraget, men fikk et ganske håpløst utgangspunkt sammenlagt i forhold til de som startet og fullførte alle tre deløvelser. Dette var siste NM hvor man kunne starte for lag og klubber utenfor Norges Rytterforbund.
Interessant å merke seg er at Vestfold Fjordheslag i utgangspunktet samme år bød inn til Nordisk Mesterskap for Fjordhest på Jarlsberg i juli. Men det viste seg at stevneplassen var opptatt til andre arrangement og Nordisk mesterskap ble kun stående på papiret.
1990 står for et av de årene hvor store endringer skjedde med NM-arrangementet. Norges Fjordheslag hadde vært i dialog med NRYF med et ønske om å melde seg inn, men et landslag hadde ikke mulighet til dette. Norges Rytterforbund gikk derfor ut med et tilbud om at lokallagene kunne melde seg inn på egen hånd og på denne måten gi rytterne og kuskene en mulighet for å starte helt lovlig for sitt lag på både fremtidige NM og andre stevner underlagt NRYF. Det nystiftede Aktivitetsutvalget tok seg av forhandlingene og når man da nærmet seg NM 1991 på Nordfjordeid hadde mye skjedd for å tilpasse seg de rådende regler.
På nytt var det to klubber som arrangerte; lokallaget Eid Fjordhestlag og Eid Ride- og Køyreklubb. Da var medlemskapet til arrangøren i de rette former. Andre regler som ble satt i verk var at samme hest ikke kunne starte flere ganger i samme klasse, men et unntak var at samme hest kunne starte i NM for junior og senior. For nå var sammendraget delt inn i både junior og senior slik at det for første gang skulle kåres to norgesmestere. Men en rytter eller kusk kunne starte flere hester i samme øvelse. Hestene måtte minst være fire år for LC og 5 år for LB.
Junior-NM var åpent for ryttere/kusker fom. 14 år og tom. 18 år. Aldersgrensen nedad skyldtes kjøreklassen hvor det i følge regleverket for kjøring ikke kan være kusker yngre enn 14 år. Men yngre ryttere var selvsagt velkommen i enkeltklasser.
For første gang ble det arrangert LB:1 dressur og det var seniorene som skulle opp i denne klassen mens juniorene holdt seg i LC:1. Arrangøren søkte om fritak for hesteregistrering i LB-klassen og fikk det innvilget. De andre klassene holdt seg under kravet for registrering. Da NM ble arrangert på to nivåer ble det også to nivåer på sprang og hinderkjøring.
Distanserittet som ble tatt ut av programmet året før kom ikke inn i varmen igjen og dette har til dags dato vært situasjonen for denne grenen og Fjordhest-NM. En stadig økende påmelding har skjøvet distanserittet ut mye grunnet tidsnød. Fjordhest-NM hadde siden sin spede begynnelse i 1986 gjennomgått flere endringer og kanskje viktigst var forholdet til Norges Rytterforbund. Nivået hadde endret seg og det nystiftede Aktivitetsutvalget ville ha en viktig rolle også fremover. Stevnet hadde kommet inn i terminlisten for NRYF og diskusjonen var nå om NM burde utvides til tre dager og kanskje få inn klasser også på høyere nivå. Viktig fortsatt å følge reglene for på denne måten gjøre det enklere å starte andre stevner i løpet av året.
Noen fryktet at det familiære rundt NM skulle viskes ut, at det ville bli mer et vanlig stevne for kun eliten. Flere lokallag benyttet seg av tilbudet fra Norges Rytterforbund og meldte seg inn i løpet av året. Reglene i Rytterforbundet sier at ryttere/kusker som starter stevner underlagt NRYF ikke har tillatelse til å starte stevner arrangert av klubber utenom dette fellesskapet. De som startet for de lokallag som ikke meldte seg inn i NRYF ble nødt til å finne seg en annen klubb med formalitetene i orden å starte for. Det var i denne forbindelse for eksempel Gloppen Køyre -og Rideklubb ble stiftet da lokallaget på stedet ikke tok i mot tilbudet fra NRYF om innmelding.
NM 1986
Gull: Trude Ullaland - Kvikka (Naustdal)
Sølv: Inger Jorunn Kleppe - Bronse, Espelina, Nina (Midtre Nordfjord)
Bronse: Tone Tonheim - Lady Di (Naustdal)
NM 1987
Gull: Trude Ullaland - Kvikka (Naustdal)
Sølv: Inger Jorunn Kleppe - Nina (Midtre Nordfjord)
Bronse: Linda Nordli - Gorm, Tommeliten, Belinda (Eid ride- og køyreklubb)
NM 1988
Gull: Kristin Sindre Byrkjelo - Bjørka (Midtre Nordfjord)
Sølv: Janette Carlsen - Trine (Hedmark)
Bronse: Torbjørn Kverneland - Myrhaugen (Vestfold)
Bronse: Ann Kristin Madsen - Ruben (Vestfold)
NM 1989
Gull: Michelle Svae - Gilde (Oslo og Akershus)
Sølv: Torbjørn Kverneland - Myrhaugen (Vestfold)
Bronse: Aina Waalstuen - Faunar (Vestfold)
NM 1990
Gull: Inger Helsing Hansen - Camilla (Nedre Buskerud)
Sølv: Torbjørn Kverneland - Myrhaugen (Vestfold)
Bronse: Michelle Svae - Gilde (Oslo og Akershus)
1991-1995: Inn i Norges Rytterforbund
Under NM 1991 på Nordfjordeid ble klassene åpnet slik at man kunne starte enkeltøvelser uten å telle i sammendraget om det var færre enn 40 anmeldte i klassen. Det var 60 deltakere som møtte opp på NM, selv om de nyopprettede åpne klassene ble de minst besøkte. NM-mesterne ble fortsatt regnet ut fra plasseringspoeng. Skulle det stå likt etter fullført konkurranse ble det avgjort ved omhoppning i sprang.
Året etter ble NM flyttet over til Østlandet, og Nedre Buskerud Fjordhestlag og Drammen og Omegn Rideklubb ønsket velkommen til Linnesvollen.
NM hadde nå blitt utvidet til tre dager og i tillegg til de obligatoriske klassene ble det skrevet ut to klasser i dressurkjøring og en med presisjonskjøring for spann. Sistnevnte klasse ble dessverre strøket grunnet ingen oppslutning. Fjordhest-NM hadde nå de rette formaliteter i orden i forhold til Norges Rytterforbund, men på noen punkter var det fortsatt litt uoverensstemmelser. Arrangøren dette året gjorde som fjorårets og søkte om fritak for hesteregistrering. Hesteregistrering var nødvendig fom. LB, og det var kun dressuren for senior som kom inn under dette. Kvalifisering var ennå ikke nødvendig selv om noen aktive nå hadde begynt å prate varmt om dette. Samme hest fikk også starte i NM både for junior og senior samtidig. Noe som også stred mot NRYFs regler.
Ellers var mye ryddet opp og om man ser på medaljelistene startet de aktive for Ride og kjøreklubber. Et resultat av at en hel del lokallag fortsatt ikke hadde meldt seg inn i NRYF. Så mange lokallag ”mistet” sine aktive konkurranseryttere. Men Norges Fjordhestlag hadde klart sagt fra at det måtte være opp til hvert enkelt lokallag å melde seg inn i Norges rytterforbund og per februar 1992 var det 11 lag som hadde gjort nettopp dette.
Sprangklassene hadde de siste årene stått for en del misforståelser der de vekselvis hadde blitt skrevet ut for Ponni kat. 1 eller hest. Noe som gjorde at klassebenevnelsen LC fikk store utslag om man satte hest eller ponni etter. LC for hest ble 1 meter, noe som vakte reaksjoner. For å få unna alle misforståelser ble det av aktive foreslått å benevne sprangklassene med kun høyde, ikke kategori. NM 1992 var det til da største arrangementet og LD sprang samlet hele 53 startende.
På høstens tillitsmannsmøte skulle status for NM gjøres opp og det var mange viktige forslag som skulle diskuteres. Mange ønsket å få strammet inn ytterligere rundt reglementet og rydde opp de siste problematiske punktene i forhold til Norges Rytterforbund. Norges Rytterforbund hadde gitt klare signaler om at fom. 1993 ville de ikke gi dispensasjon for registrering i LB.
En annen debatt var om samme hest kunne starte i NM for både junior og senior samtidig, noe som i følge NRYFs regler ikke er tillatt.
Fjordhestfolket mente at det var mye viktigere å søke om dispensasjon i forhold til denne regelen enn den vedrørende registrering. Det for å gi for eksempel mor og datter mulighet til å starte familiehesten på samme stevne. Et ledd i å involvere hele familien. Så å søke om varig dispensasjon for denne regelen ville kunne være et godt forslag.
NM i 1992 viste at stevnet har vokst seg enormt stort og de mange som starter i klassene uten å melde seg til hele sammendraget fyller opp mye av listene i NM-klassene. Skulle man nå innføre kvalifisering for NM-klassene for på denne måten sikre at alle hadde kompetansen i orden og få startlistene inn i mer faste former? Det burde arrangeres åpne klasse som de andre kan starte.
Et annet punkt å se på var utregning av sammenlagtvinnerne. Debatter hadde kommet i kjølvannet av litt uklare regelverk, som i seg selv hadde vært opp til hver enkelt arrangør å tolke som best de kunne. Derfor ville utarbeidelse av egne statutter for Fjordhest-NM bli et meget viktig steg. Da ville man ha et nedskrevet regelverk som vil gjøre det enklere for fremtidige arrangører å støtte seg til. Statuttene vil bli en del av reglementet NRYF distribuerer. Aktivitetsutvalget tok denne meget viktige oppgaven i samråd med NRYF. Statuttene skulle gjelde fra 1.1.1994 med 1993 som et prøveår.
Viktige punkter var klarere klassebetegnelser for NM-klassene, de som ikke starter hele sammendraget må melde seg i åpne klasser, registrering fom. LB. Reglen om kvalifisering i to av tre øvelser skulle gjelde fra 1994 slik at de aktive hadde tid på seg å eventuelt bruke NM 1993 som en kvalifisering. Ved å innføre kvalifisering ble de aktive oppmuntret til å starte andre stevner ellers i året også. Det ble diskutert om en 4. øvelse skulle inngå i sammendraget. Mange ønsket dressurkjøring inn her, men foreløpig blir den arrangert kun som åpen klasse.
Inn i statuttene som fast punkt kom oppfyllelsen av ønsket om at samme hest skal kunne starte junior og senior-NM, men maks to klasser per dag. I prinsippet sa dette at de aktive som delte hest måtte rett inn i NM-klassene.
Utregningen for å finne NM-vinneren hadde i de nye statuttene blitt mye endret og klassebetegnelsene i sprang hadde blitt endret til å beskrive kun høyden. Juniorene startet dressur LC:1, sprang 0,80m og presisjonskjøring. Seniorene startet LB:1 dressur, sprang 0,90 m og presisjonskjøring. En sammensetning og nivå av klasser som skulle vise seg å få leve i mange år framover. Sammenlagtvinnerne ble funnet ved å legge sammen straffepoengene i alle deløvelser. Dressurresultatet ble regnet ut ved å ta maks oppnåelige poeng for klassen og trekke fra oppnådde poeng for ekvipasjen. Da sitter man igjen med det som er straffepoeng. I sprang og kjøring er oppnådde feil i grunnomgangene lik straffepoengene. Alle straffepoeng ble regnet sammen og den med lavest sum var vinner. Om en øvelse ikke ble fullført fikk ekvipasjen utdelt straffepoeng tilsvarende maksimalt oppnålige poeng i dressurklassen. For junior betydde dette 240 straffepoeng og for senior 250. Likeplassert ble skilt etter resultatet i kjørekonkurransen.
Aktivitetsutvalget og Norges Fjordhestlag hadde kommet til konklusjonen at de ikke kunne kreve medlemskap i Norges Fjordhestlag for å delta, men kun oppfordre til det. For med de nye reglene hadde en NM-deltakelse allerede blitt fordyrende grunnet registreringskravet og krav om medlemskap til en klubb underlagt NRYF. Fortsatt var det NM-sammendraget som skulle prioriteres og statuttene fortalte i klartekst dette. Hvor mange åpne klasser som ble arrangert var opp til hver enkelt arrangør å avgjøre.
Da NM for 1993 ble offentliggjort av arrangørene Rogaland Fjordhestlag og Sandnes og Jæren Rideklubb var det skrevet ut tre åpne klasser; dressurkjøring lett, sprang 0,80 m og presisjonskjøring lett. Startlistene i Sandnes ble en god del kortere enn på Lier året før, men spenningen rundt kåring av norgesmestere var likevel stor. Kravet om kvalifisering var foreløpig ikke trådt i kraft da statuttene nå var inne i sitt prøveår. Statuttene revurderes hvert 3. år og nå kom første beviset på om man var på rett vei med Fjordhest-NM.
Da Ålesund Rideklubb inviterte til NM 1994 var kvalifisering for NM-deltakere trådt i kraft. Dette innebar at to av tre øvelser måtte være godkjent. Dressurridingen med oppnådd resultat på minimum 50% og gjennomført konkurranse i sprang eller presisjonskjøring.
Sammenlagtresultatene ble regnet ut på samme måte som året før med kun en liten endring i dressurridningen. Det hadde vist seg at dressurridningen avgjorde for stor del av sluttresultatet og oppnådd minuspoeng ble nå derfor multiplisert med 0,4 for å finne straffepoengene. Nå gjaldt regelen om at de startende måtte være medlem av klubb tilsluttet Norges Rytterforbund, uten unntak.
NM i Ålesund bød på to åpne klasser i dressurridning. En LC mange NM-ryttere brukte som oppvarming til sin NM-dressur og en LA:1 for å gi tilbud til de som hadde tatt steget videre og spesialisert seg mer i dressur. Syv ekvipasjer tok i mot LA-tilbudet og ga de aller første signaler om at LA burde få en viktigere rolle i fjordhest-NM fremover.
Ålesund-NM måtte slite med mye dårlig vær, men hadde fyldige startlister med 55 ekvipasjer. Og antallet i NM individuelt hadde fått en god økning fra året før med 26 juniorer og 15 seniorer. Noe som skulle tilsi at innføringen av kvalifisering ikke la noen demper på deltakelsen. Yngre deltakere startet gjerne, men fram til de oppnådde den laveste tillatte alder av 14 år i kjøreklassen var det kun åpne klasser de hadde mulighet til å delta i.
Hedmark Fjordhestlag og Toten Ride -og Kjøreklubb var vertskap for NM 1995 og stedet var Biri Travbane med samme klassesammensetning som fra Ålesund, men med en dag ekstra på programmet hvor de åpne dressurklassene skulle arrangeres.
Aktivitetsutvalget hadde nå kommet med egne ønsker om innhold i forhold til programmet som arrangøren ga ut til alle deltakere på stevneplassen. Et program som på mange måter var stevnets ansikt utad til tilskuere. Både deltakere og besøkende hadde ytret ønske om mer informasjon om de som startet og hestene. Aktivitetsutvalget oppfordret derfor arrangørene å lage et program som inneholdt info om avstamning til hestene, tidligere NM-resultat og navn på de representerte lokallag. Et godt grunnarbeid i programmet ville gi tilskuerne en ekstra service. Aktivitetsutvalget oppfordret også lokallag til å arrangere kvalifiseringsstevner forut for NM og de ønsket å kunne innvolvere seg mer i NM-arrangementene. Møter i forkant av NM og gjerne sammen med neste års arrangør skulle knytte tettere bånd mellom Norges Fjordhestlag og NM-arrangørene. I denne forbindelse stilte Norges Fjordhestlag med 1-3. premie i NM-klassene. Ønsket var også å legge mest vekt på NM-klassene og ivareta et miljø for hele familien. Statuttene hadde nedskrevet de klassene som måtte være med i et NM-arrangement, andre åpne klasser var opp til arrangørene selv.
NM i 1995 ble rammet av et uventet problem. Dette var året for storflommen på Østlandet og med sin beliggenhet nede mot Mjøsa innbød ikke Biri Travbane til noe stevne. Arrangørene fikk flyttet alt over til Starum i siste øyeblikk, men det kostet dem den første åpne dressurdagen og første NM-dag ble innledet godt utpå ettermiddagen da stedet var opptatt med annet arrangement. Men fjordhestfolket tok det med godt humør selv om siste dressurekvipasje ikke forlot banen før nærmere midnatt.
Deltakelsen var god og spesielt i dressurridingen viste de deltakende at fjordhesten kanskje snart var klar for større oppgaver. Men da dagen kom til sprang ble det noe helt annet. Det var tydelig at juniorene hadde best grep om sprangridingen selv om kun 5 kom feilritt gjennom. Men seniorene hadde mange eliminerte ryttere og kun en feilfri. En lang bane og et hvitt skinnende hinder kan ta noe av skylden, men i bunn og grunn er det treningen som mangler. Mange fjordhestryttere og kanskje spesielt seniorer har ikke prioritert sprangtreningen nok. De med ambisjoner innen sprang av voksne ryttere ender som regel ikke opp med fjordhest, men en stor brun en. Men fjordhesten skal i utgangspunktet ikke ha noen problemer med 0,90 m og i kjølvannet av det som ble observert under NM 1995 ble det invitert til fjordhestsamling med dressur og sprang på timeplanen.
NM 1991
Junior
Gull: Dagny H. Magnussen - Nikken (Eid ride- og køyreklubb)
Sølv: Anne Marta Giske - Brutus (Eid ride- og køyreklubb)
Bronse: Trude K. Jørgensen - Jaro (Eid ride- og køyreklubb)
Senior
Gull: Torbjørn Kverneland - Myrhaugen (Vestfold)
Sølv: Louise Strand - Rådar (Gloppen ride- og køyreklubb)
Bronse: Inger Helsing Hansen - Bjuda (Sigdal)
NM 1992
Junior
Gull: Mariann Hundeide - Frøyo (Eid ride- og køyreklubb)
Sølv: Dagny H. Magnussen - Nikken (Eid ride- og køyreklubb)
Bronse: Anett Bjørhovde - Jingo (Eid ride- og køyreklubb)
Senior
Gull: Louise Strand - Rådar (Gloppen ride- og køyreklubb)
Sølv: May Helen Erdal - Edelbju (Eid ride- og køyreklubb)
Bronse: Kristin Vinsrygg - Aser (Eid ride- og køyreklubb)
NM 1993
Junior
Gull: Margit Farestveit - Odin (Sogndal ride- og køyreklubb)
Sølv: Lise K. Vassenden - Stjernerosa (Åsane)
Bronse: Linda Langlo - Ernardo (Gloppen ride- og køyreklubb)
Senior
Gull: Rune Mæle - Solkongen (Sandnes og Jæren rideklubb)
Sølv: Louise Strand - Rådar (Gloppen ride- og køyreklubb)
Bronse: Kristin Vinsrygg - Aser (Eid ride- og køyreklubb)
NM 1994
Junior
Gull: Margit Farestveit - Odin (Sogndal ride- og køyreklubb)
Sølv: Lise K. Vassenden - Stjernerosa (Åsane)
Bronse: Reidun Moe - Jim (Eid ride- og køyreklubb)
Senior
Gull: Kristin Vinsrygg - Aser (Eid ride- og køyreklubb)
Sølv: Helen Indrebø - Sylvia (Førde)
Bronse: Gry Skinlo - Obelix (Gloppen ride- og køyreklubb)
NM 1995
Junior
Gull: Irene Flølo - Rullen (Gloppen ride- og køyreklubb)
Sølv: Karianne Bjørnes - Bjuda (Drammen og Omegn)
Bronse: Reidun Moe - Jim (Eid ride- og køyreklubb)
Senior
Gull: Wenche Johannessen - Njustar (Ekeberg rideklubb)
Sølv: Kristin Vinsrygg - Aser (Haugaland rideklubb)
Bronse: Siri Lise Søvik - Julie (Sula rideklubb)
Fortsettelse følger i oktober...
|
|
Denne siden ble oppdatert 23.08.07
|
|
 Klikk her for en printervennlig versjon av denne artikkelen
(Åpner seg i et nytt vindu)
|
|
|
