 |
|
|
Fjordhestens avtegn
|
Vi betegner flere av avtegnene vi finner hos fjordhesten som primitive avtegn. Sammen med fargen er avtegnene en arv fra de tidlige villhestene som levde for mange tusen år siden.
Tarpan var den europeiske villhesten og avtegn og farger hos den kan man i dag finne igjen hos Fjordhesten.
I et ID-kort for hest blir aldri avtegn som ål og sebrastriper bemerket spesielt. Det er hvite tegn og virvler som skal markeres. Hvit mule er ikke et hvitt avtegn.
På nyfødte føll er det vanskelig å avgjøre hvilken farge de kommer til å få. Ikke før etter første pelsfelling kan en sikker identifikasjon nedtegnes.
|
|
|
Grå Fjordhest med
halefjør, ål og midtstol.
|
Ål er det primitive avtegnet som oftest dukker opp hos dagens tamhester. Det er en mørkere stripe som strekker seg fra haleroten, over ryggen og inn i manen. Den varierer i fargen fra sort til lys gulaktig for de ulike fjordhestfargene.
Midtstol er betegnelsen for den mørkere stripen i manen til fjordhestene, og kan i likhet med ålen variere ene god del i fargen.
Halefjør er det mørkere partiet halen på Fjordhesten. Sammen med midtstolen kan halefjørene være med på å avgjøre den korrekte fargebetegnelsen på Fjordhesten.
Sebrastriper er et annet avtegn som er en sterk arv fra de tidlige villhestrasene. Det er mørke tverrgående striper på bena. Hos noen fjordhester mer tydelige enn andre, og noen har også striper på øvre del av benet. De mørk gråblakke Fjordhestene har mer tydelige striper på bena enn de fleste andre fargene.
Sammen med dette følger også gjerne et mørkt hovskjegg.
Grep er et avtegn du sjelden ser i dag. Det er en eller flere mørke striper over manken. Tidligere var dette mer vanlig pga. jevnt over mørkere fjordhestfarger, men når det med årene har blitt avlet fjordhester med lysere hårlag har dette avtegnet blitt sjeldnere.
Grep er også et primitivt avtegn og betegnelsen kommer av at det ser ut til at noen har grepet over manken på hesten.
|
|
|
Grå Fjordhest med njålsmerke
|
Njålsmerke er en liten mørk brun eller sort flekk i hårlaget på kjeven. Betegnelsen stammer fra Fjordhestenes stamfar Njål 166, som hadde flere mørke flekker på kjevene. Njål ble dominerende i avlen i årene under utrenskingen etter blandingsavlen begynte. For en Fjordhest som fikk dette merket skulle det være et tegn på at den stammet fra Njål og var renraset.
Mørke flekker kan også forekomme andre steder på kroppen med det er kun de på kjevene som kalles Njålsmerke.
Mørke øretipper er noe som er synlig hos svært mange fjordhester og følger fargen til de andre avtegnene.
Hvite avtegn er noe som er uønsket i fjordhestavlen. Det tolkes oftest som et tegn på at Fjordhesten ikke er renraset og at dølehestblodet fortsatt har sin innvirkning.
Bles og andre større hvite avtegn på hodet er ikke tillatt. En liten stjerne har foreløpig blitt godtatt blant Fjordhestene, men det er de seneste årene ikke vært ønsket blant hingstene. Stjerne dukker gjerne opp i visse fjordhestlinjer og det diskuteres fortsatt hvor hardt man skal slå ned på hvite avtegn. Hvite hover, sokker og andre hvite tegninger på bena er ikke tillatt blant avlsdyr.
|
|
|
| |
Klikk her for en printervennlig versjon av denne artikkelen